historie

hei jeg heter Nikolina 29 år gammel jeg og min Famile kom til Norge i 2000 på grunn av krig fra serbija mine foreldre bodde førs i Kroasia da kom jeg til varden en stund ble jeg skadet unner krigen jeg fikk lamelse på høyre side arm og beine å kom vi til norge jeg trodde at det var mobbe fritt land jeg Begynnte på norsk skole hadde vanskelig å få venner de i klassen har mobbet meg jeg orket ikke snakke med noen om det det ble tøffer og tøffere de har slått meg og dynket meg i do jeg sa i fra til læren men læren har ikke snakket med elvene i klassen jeg var alene helle tiden vis jeg sat meg ved sina de begynte å sier stygge ord til meg jeg trakk meg til bakke så begynte meg på vgs 2008 der fikk jeg mange gode venner de var god og snille de var der for meg når jeg fant ut at jeg var gravid med første jeg tok med ei venninne til leggen når jeg fant ut at testen var posetiv jeg gråt hun sa dette skal du klare jeg hadde troa på det hun sa det ble ikke som hun sa 9 monter etter kom bv og tok sønnen min jeg har funnet ny mann og ble sammen og ble gravid med han fikk datter der kom bv og ville hjelpe de sende oss til mødrehjem 2 monter senere kom bv tok datter vår

kamp

vi skal snart til retten i mot bv vi skal kreve tilbakeføring av jente ungen vi håper på det beste hun blir 2 år til sommeren

hun er veldig glad lita jente hun er så fin

viktig

i dag har jeg opplevd at barnevernet jeg har hatt samvær med Dattren min jeg sitter med Datren min på gulvet da kommer fostermor å setter seg ved Jente ungen jeg sier at det er min tid med henne kan du gå å sette på sofaen hun sier ingen ting hun forsetter å sitte med oss mannen min spurte om vi kunne se på romme til dattra vår der møter oss rot i romme til dattra vår det er ting over att jeg ser at har det rotete fostermor ser på meg jeg spør etter bilde av sønnen min hun sier ingen ting jeg går ut av romme til jente ungen jeg sier høyt til fostermora da har du kastet det hun si er ja jeg hiver alt dere kjøper til henne barnevernet står bare der og sier ikke noe jeg finner på halsen en kull og sår på halsen jeg spør hva er det hun sier ikke noe bare setter hode ned da skulle vi reise der i fra jente ungen ville være med oss

er trist

jeg orker ikke mer av barnevernet de truer og truer at helsa mi blir dårlig at det snar de bli fjernet for gått nå er det nok det nok folk forstår det er barnevernet kan ikke forsette som dette lenger å truer familen det er dems unge det er ikke barnevernes unger aat de kan bestemme over de
de må bli stoppet snar!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!